Om bønn - en tekst jeg skrev ferdig i helga

Bønn på øde steder,
bønn på travelt torg.

Bønn i angstfyllt hjerte
bønn i sikker borg.

Bønn når sykdom rammer,
bønn på sunnhets dag.

Bønn når bønnen savner
ord og tanker bak.

12. november 2023
Nils-Petter Enstad

Små vers fra en gammel notisbok

En Gud som gråter
Jeg tror på en Gud som gråter,
som lider, sammen med meg,
som kjenner den samme smerte,
som vandrer den samme vei.
15/7-2010

Du gir oss livets vann
Du åpner nye veier,
du bryter opp nytt land.
Du åpner dine kilder,
du gir oss livets vann.

Du rydder vei i ødemark,
du lar det spire fram.
Det blomstrer hvor det før var sand,
du gir oss livets vann.
Ca. 2014

Utsikt fra et fly
En vidde av skyer
der engler kan leke,
danse og hoppe
og løpe om kapp.

En solkule kaster
sitt lys over leken,
et øye som passer
på alle de små.

Så synker vi ned
i et lag fullt av bomull
og englene undres:
Hvor ble de nå av?
18.8.2015

Joh 20
De satt bak stengte dører
med hjerter fylt av frykt.
De satt der, tause, stille,
og tenkte at det var nok trygt.
2015 (?)

Hent dem inn

Hent dem inn, de som ingen vil ha,
ikke glem det som Mesteren sa:
At hver eneste gjest
har han innbudt til fest,
her er alle velkommen til bords.

Nils-Petter Enstad
2010

EIT LUKKA ROM

Det finst eit lukka rom,
det ligg heilt inst i gangen.
Det finst ei attstengd dør
der nykjelen er borte.

Der inne ligg ei bok
med skrift på alle blad.
Eit ord – og heile soger,
ein setning
og eit dikt.

I millo alle blada
ligg teikningar og bilder
av menneskjer eg møtte,
av folk eg aldrig såg.

Det finst ei lukka bok,
ein penn som heilt har torka.
Det finst ei tagal verd,
ei kjelde som har storkna.

Nils-Petter Enstad

Jeg har perioder da jeg eksperimenterer med å skrive korte tekster på nynorsk. Denne teksten er fra en slik periode. Jeg ser i mine notater at den er fra 2004, og at jeg skrev den under et møte i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. Temaet var å skrive biografier, og i samtalens løp ble det sagt av flere at de fleste av oss har lukkede rom der få eller ingen slipper inn.

Smuler

Jeg tok det gamle brødet
og skar det opp
i smuler og biter
og ga det til fuglene
på tunet.

Håper ikke
de får plager
av at brødet
er uten
gluten


16. januar 2021
Nils-Petter Enstad

Uvant

Så uvant
å våkne alene
og stelle frokost
til bare én
en søndag morgen


Bare dekke på
til én
koke kaffe til én
og koke egg
til bare én


Men senere i dag
kommer fruen tilbake
til meg


11. oktober 2020

I Guds hus med hele meg

I Guds hus med hele meg,
alt jeg er og alt jeg har,
alt jeg tenker, tror og mener,
alt jeg ser og har erfart.
I Guds hus med hele meg,
det er slik han kjenner meg.

I Guds rike – slik jeg er,
slik jeg var og slik jeg ble,
slik jeg en gang blir igjen,
i hans bilde, i hans tanke,
i Guds rike – slik han ville,
det er slik han kjenner meg

I Guds hjerte – i Guds lengsel,
med et snev av paradiset,
med en avglans av hans sønn,
med et glimt av herligheten,
full av nåde, kraft og glede,
det er slik han kjenner meg.

Nils-Petter Enstad

Denne teksten skrev jeg for snart 13 år siden - den er datert i desember 2007.
Jeg husker ikke helt foranledningen for at jeg skrev den.
Jeg tror den sto på trykk, enten i Dagen eller Vårt Land, ikke så lenge etter at den ble skrevet.
Bildet ble tatt i en kirkeruin i Eidsberg - Tenol kirke.
Jeg oppdaget den ved en ren tilfeldighet og dro dit ut av og til den gang jeg bodde på de kanter.